På vigrids slette en kjülig natt
Hviler der en tåke tett
Füoles som et himmelsk kvel
Der jeg står forlatt i tåkens hjerte
En sen oktober fullmåne natt
Ensom på en hedensk mark
I vigrids vård
I tåken av min skjebne
Jeg füler en kald bris fare lett forbi
Den streifer meg, tar meg langt avsted
Jeg svever gjennom luften som en ensom ravn
Mens vigrids vård sakte lar meg dü
Dra meg med til ingensteds
Slik at jeg kan dü
Og vigrids vård
Kan fortsatt jakte
På de sterke menns sjeler
La vigrids vård styrkes
Slik at den kan dyrkes
Og en lavere makt
Kan bli üdelagt
[english translation:]
[the spirit of vigrid]
On the field of vigrid a cold night
A thick fog rests
Feels like a heavenly suffocation
There i stand in the heart of the fog
A late october fullmoon night
Lonely on a pagan field
In the spirit of vigrid
In the fog of my fate
I feel a cold breeze drifting lightly by
It touches me, takes me far away
I float through the air lonely as a raven
While the spirit of vigrid slowly lets me die
Take me to nowhere
So that i can die
And let the spirit of vigrid
Still hunt for the souls of the strong men
Strenghten the spirit of vigrid
So that it can be worshipped
And make a lesser might disappear
