Den gang da de var Fremdeles betraktes og er Samt blir i neste tider Portene til evigheten
En ser med lukkede øyne Og verden er blind En hører at alt er stille Og verden er stum
Men langt inn i folkesjelen Ved hjerteroten Begravd dypt der inne Med åndelig appetit
Åsgards prakt lå øde Og fallet varte lenge Som frosset i tid Smeltet av menneskets sinn
Men norrøne krefter dveler Og vil riste hver et fjell Rive i stykker ved roten Alt som spytter i vantro Og mennesket gikk tilbake Og mennesket fant seg selv
