Jeg sitter her og stirrer på deg
som en fjortenåring
jeg rødmer når du fersker meg
og ser en annen vei
jeg skjønner ikke hvorfor
etter alle disse åra
min eneste forklaring
er midlertifig blindhet
Du har et glimt i øyet som
jeg aldri har fått øye på før
jeg må ha vært bevisstløs
men nå er jeg i hvertfall sikker på at
Du er min, du er
du er min store kjærlighet
du er min, du er, du er min
store kjærlig, min store kjærlig
min store kjærlighet
Og hver gang du er borte fra meg
bare et par timer
blir jeg rastløs og bekymra
og mistenksom og sjalu
men når nøkkern går i døra
og du fortsatt er i live
så forsvinner min urolighet,
min hjerne går til hvile
Men jeg tenker på den tida
da jeg ralla rundt i sørpa
ikke skjønte hva jeg hadde
fordi jeg ikke gadd å skjønne at
Du er min, du er
du er min store kjærlighet
du er min, du er, du er min
store kjærlig, min store kjærlig
min store kjærlighet
Du har et glimt i øyet som
jeg aldri har fått øye på før
jeg må ha vært bevisstløs
men nå er jeg i hvertfall sikker på at
Du er min, du er
du er min store kjærlighet
du er min, du er
du er min store kjærlighet
du er min, du er
du er min store kjærlighet
du er min, du er, du er min
store kjærlig, min store kjærlig
min store kjærlighet
