Når parasollen åpner seg i sjelelsk
Glimrer det langs spilene
Og verden blir kjønn
Du er vanntårnet på på bordet
Jeg danser på kanten av glasset
Og lengter mot regn og frodige skoger
Glir med et rykk og finner ut mellom isbitene
At lykken er en utpult bigamist
Monogam med lidenskapen som eneste elskerinne
Du kommer fra solavlede dyner
Og er fuktig med leppene nede
Søvn med sirupssøte mothaker
Jeg drar meg opp på cocktailpinnen
Huler ut en isbit med tungen
Smeltevann på duken
Solnedgangen rødmer når pinnen bikker
Med sugerøret i munnen
Setter jeg tennene i cisternen
Tømmer den for vannkyss
