Å bli staoande slik med husbonden vekke
 
 Ingen son, ingen mann, ikkje nokon gard
 
 Ken kan no hemna Arntor den rake
 
 Vil åtti nokongang fao æra attendes
 
  
  Sviken ao mange sviken ao eigne
 
 Keleis gjekk da til møste alt i ei vending
 
 Visse pao seier huga til krig
 
 Ufatteleg å tapa ba alder om grid
  
 
 Grådige tunger godset misunner
 
 Høgsetet lokkar meir enn sæle
 
 Trui at rangen til banemannen fann
 
 Skapte splid innåt setet millom svake træler
  
 
 Ærenamnet rissast naor sogao skal rissast
  
 
 Ken kunde vita ke ufatteleg mykje
 
 Banehogget til Arntor hadde å sei
 
 Stort da e å vera konge med rike
 
 Men betre å vera mann utan å ha svike
  
 
 Visse på seier huga til krig
 
 Men i tapet ulma splid
 
 Æra sett tå spel for ætti
 
 Mao likhauga mørkna føre soli