Med ett faller et pilregn fra himmelen.
Engler gjemmer seg
bak de få skyene der oppe.
Skikkelsen smiler.
Et smil som langsomt går over i latter.
Hånllig latter.
Pilene har ingen brodd
på den sorte kappen.
Jeg fører sverdet tilbake i sliren
idet jeg snur ryggen til skikkelsen
og går sakte gjennom slottsruinene.
Fremdeles kan jeg høre latteren bak meg.
Så det er dette som er straffen?
Det er dette dere kaller Helvete?
Eller er det bare veien til en ny tid?
Min tid er ennå ikke kommet,
men jeg venter.
Og om enn forgjeves venter
den troløse i håpet.
For min tid skal komme!
