Da høsten for og vinter' n kom snetung og stri Da holdt du ut og lengta mot ei beire ti' Og våren va det du va glad i men ser kor feil du har tatt For du har aldri savna han når han har dradd
Det e'ke våren du elska mest, men løftan som han gjer Om lyset fra ei sommersol som aldri ska gå ner
Og hvitveislykka som du fikk, nu e den glemt Kver hestehov som tvang sæ frem, har sommer'n gjemt Og seiran våren har vunne, blir sommerdagens sang Kem har vel tid førr den som søng «det va engang»
