Bak den svarte mur av døde soldater
ligger en diamant i ett skinn av død og ondskap
Den forlater den ødelagte mark
Der mann etter mann har falt.
Bein og forråtnelse. Slikt liker han.
Der han sitter på sin trone og hersker
I et hav av døde.
Der ligger den råtne armen til Tor.
Menn har druknet her.
og sjelene roper mens de tørster etter blod
Livet slukkes av evig tap
dødens hvite nakne hånd
hviler tungt på min svake nakke
Frykten i meg blottes
som en gammel sjel faller jeg om
Her faller ingen fra
alle slukes av hånden
svøpt i helvetesild
de skjærer seg selv, og gråter.
Deres hvite hud, forpestet av kutt.
Døden har tatt meg
Jeg forsvant like fort som jeg kom
