I bunnløs sorg I smerte og I ve Der dveler du endeløst Du finner ei fred
En tåres dyd Så klar og så ren Dine dager er svunnet Ditt navn gravert inn I sten
Stille kom døden Den kom som en venn Tok deg ved din tapre hånd Og ledet deg hjem
Alle dine dager er nå svunnet hen Din siel har fløyet, for aldri å komme igjen Stille din smerte, du alene bar Til din siste time, byrden din alene var
Don sjel har nå vendt hjem Aldri mer kan livet plage den Dag led mot kveld, din sol gikk ned Ditt hjerte stilnet og du fant fred
Stille kom døden Tok deg I sin favn Ledet deg over stormfylt hav Til en stille havn
Borte...for all tid Savnet...uendelig Omsider...livets vei til ende var Umistelig... Ingen skatt var mer kostbar
Dette er mitt farvel Jeg har ei mer og gi Så tynget av livets last Til slutt mitt hjerte brast I sjelekval I tåkeheim og sørgedal
Jeg lukker deg inn I mitt hjertes indre Der skal du dvele Som et kostelig minne
