Ni heimer så jeg der i Nivlheims dyp dit ned kommer døde fra Hel Langt fra sola så jeg en sal på Nåstranda, nordvendt er døre Eiterdråper faller inn gjennom ljoren av huggormrygger er huset flettet
Så hun i stride strømmer vade Medsvorne menn og mordvarger, og den som annen elskede lokker Lå i sykeleie innsvøpt i glitrende ulykke Matet av sult og hunger
Så Helhest ri, varslende om døde til Nåstrands bredd Så nidhogg fortære råtnende lik Et mareritt i kjøtt og blod
