Sønner av Norge det eldgamle rike,
sjunger til harpens den festlige klang!
Mandig og høytidsfullt tonen la stige,
Fedrenelandet innvies vår sang!
Fedrene minner herlig opprinner,
hver gang vi nevner vår fedrenestavn.
Svulmende hjerter og glødende kinner,
hyller det elskede, det hellige navn.
Oldtid, du svant, men din hellige flamme
busser i nordmannens hjerte ennu;
enn er av ætt og av kraft han den samme,
enn står til frihet og ære hans hu,
og når han kveder, Norriges heder,
svulmer hans hjerte av stolthet og lyst.
Ham er selv Sydens de yndigaste steder
intet mot Norriges snedekte kyst.
