En vandrer, saa blek... saa frossen...
Ferdet gjenomm taakens dystre favn
Frykten gnag I hans veike kristne sinn
En villfaren sjel. aaaahh!
Som han led
Paa stier som leder mot trollets morke rike
Siger en taake saa grusom og grim
Over daudens kolde mark hansprang for sitt usle liv
Gjennom de morke trollskoger... naermere
Hvor veien ledet hen, viste han ei
Kaldere og morkere ble det jo lengere han dro
Kaldere... morkere
Morkemakten hersker naa over hans sjel
Fortapt... I trollets evige grep...
