I mitt kjølvann steg en æra av vårt rike.
Jeg kvelte sagnomsuste drømmer i mitt grep.
Tok "tåpens" kreasjoner til mitt hjerte, og
sakte, sakte omformet hans visjoner til min visdom.
Bak natten lurte dommedagens teppe,
Da alt blir skapt og skapt igjen.
Vi danset døde hen i tidens tankeløse tomrom,
Hvor ferden førte frem til eget forbruk.
Ei dratt til side av en annens
evneveike krampe.
Vi nådde frem, strakk oss ut og rørte
ved allsidighetens krybbe...
Ved allsidighetens krybbe...
