Når mitt sinn er fylt av drømmar
mer dunkle, mer fjerne
enn min tanke kan forklare,
mer ville, mer hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil eg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her
Stå å kjenna kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger
som et varn av himlen bryster.
likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.
Slik som hester står i regnet,
lutende med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg bare stå og være
og la himmel yret falle,
inni tanken fri for feber
følge drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.
