Min yngste bror het Lynet
Han kunne aldri se at veien var smal
Han lå med mobilen
I venstre filen
Men tok en blund i Gudbrandsdal
Så kom storebror Treigen, den seine versjon
Han stengte av telefon
Med intet å våge
Han tok bare toget
Helt til Otta stasjon
De sto opp i Otta og satte i gang
Trodde dagen sku' bli lenger enn lang
Men ute og hjemme
Var de aldri fremme
Så var reisen forbi - men det var nok til en sang
Det var min søster Bie - som aldri gikk ut
Som var mot ståk og slosting og stuping og sprut
Hon sa hon hadde godt av
Å bo fast i Otta
Der hon trodde veien tok slutt
Han sa han kom fra Bergen
Det hørtes nesten ut som om han var kry
De sa du kan jo ta båten,
han svarte nesten på gråten
Lenger hem enn med fly
