I noen timer,
Når det er på det mørkeste
Hvisker de store byene
Ellers brøler de
Og hyler noen ganger
Og glefser og skummer mot fortauskantene
I de store byene ammer mødre sine barn
Mens de jages over gata
Og bremsene skriker som dyr
Og under kjellerne romler det
I byens innvoller
Og folk flykter
Inn og ut av bussene
Og biter seg fast
Og noen spiser mens de løper
Og blør tomatketchup nedover skjorta
Men i noen timer
Når det er på det mørkeste
Er det så stille i de store byene
At du kan høre at eldgamle trær
Synger i parken
I noen timer, når det er på det mørkeste
Drømmer millioner mennesker
Millioner lydløse drømmer
Bak millioner svarte vinduer.
Kanskje noen tusen ligger, to og to slynget sammen -
Og lager barn
Andre dør mens de sover, når det er på det mørkeste
Men du kan ikke høre deres siste, private, sukk
Bare noen timer, mens det er på det mørkeste.
Etter noen timer brøler de store byene som i går
Og hyler
Og gatene er rasende elver
Hvor det renner millioner ferske kyllinger
Og tusenvis paraplyer og litervis hot curry og rød ketchup
Og slips og konvolutter og symaskiner
Og elskende par svømmer stille mellom forgassere og frossenfisk
Og noen drukner og blir skylt på land og der ligger de
Som vannsykt drivgods ved husveggene
Og en blek mann står med armene ut, som en korsfestet,
og roper fortvilet over
Mot en annen bredd
Og bremsene skriker rasende etter ham
Men i noen timer, når det er på det mørkeste
Er det så stille i de store byene
At du kan høre at gamle trær synger
Da flagrer flokker av flaggermus over parken
De likner svarte, avhugne hender som vinker
Men når du følger dem med øynene
Oppdager du at det er en himmel over hustakene.
