Gjønå doggvått gras i junisol
så såvidt har hatt ein lur,
knase føtter kløver og fiol.
For ein ustø trubadur
finne veien him fra fest og fyll
trøtt og sliten itte alt.
Varm va nattå, heilt av song og mas.
Men nå blunke livet kaldt.
Det va klapp på rygg og smør på sinn,
det va nye fyllte krus.
Syng om gledå, songar! Tryll oss inn
i ditt spel og i din rus!
Og kor får du denna fryden fra
så gjørr jordå heilt forgjort?
Ler oss kunsten, trubadur, og ta
våre kverdagssorger bort!
Gjønå doggvått gras i junisol
så såvidt har hatt ein lur
knase føtter kløver og fiol.
Se, ein spelman-trubadur
finne veien him fra fest og fyll
mens ei morgensol så trinn
speile seg i dogg på myrull
og i tårer på et kinn.
